Dagens samfunn lar oss knapt kunne si noe uten å tråkke noen på tærne. Det som en gang var vanlige, maskuline verdier – åpenhet, handlekraft og pågangsmot – blir ofte kritisert som «giftig maskulinitet».

Mange unge menn føler at de verken kan være seg selv eller uttrykke seg fritt, fordi alt blir nøye kontrollert av en krenkekomité som slår ned på alt som kan såre noen.

I en verden der politikere veier hvert ord på gullvekt for å appellere til størst mulig grad av velgerkretsen, står Trump som en av få som sier ting rett ut. Selv med hans typiske overdrivelser, stoler jeg mer på hans ord enn på vanlige politikere.

Mange unge har mistet troen på at politikere bryr seg om folks virkelige problemer. Mens politikerne prioriterer idealistiske temaer som klima og solidaritet, er unge mer opptatt av å få endene til å møtes.

Når de samme gamle sakene gjentas uten konkrete resultater, fremstår Trump som et friskt pust.

Vi er lei av venstresidens konstante belærende moralske overlegenhet. Trump er en politisk outsider som utfordrer og har erfaring utenfor politikken. I en verden der mange føler at institusjonene har sviktet, representerer han en som faktisk tar opp kampen mot systemet.

Mange unge menn ser verdien av å forme sin egen vei uten en stat som stadig legger hindringer. I Norge ser vi en stadig voksende stat som blander seg inn i alt fra økonomi til helsevalg, noe mange unge velgere viser økende misnøye med – noe som også bekreftes av unge menns politiske preferanser i Norge.

For mange unge står Trump som en representant for noe annet. Han støtter lavere skatter og mindre statlig kontroll, noe som appellerer til dem som ønsker mer økonomisk frihet.

Hans prioritering av nasjonale interesser og fokus på energiuavhengighet har også betydning. Han har jobbet for å styrke selvforsyning, særlig innen energi, noe som ikke bare skaper arbeidsplasser, men også reduserer avhengigheten av utenlandsk import.

Dette treffer en nerve hos mange unge nordmenn, som ser på Norges økte fokus på fornybar energi og internasjonale forpliktelser som en utfordring for landets egen oljeindustri.

Trump representerer en politikk som verdsetter uavhengighet og nasjonale ressurser, noe mange unge ser på som avgjørende i et usikkert globalt marked. Under hans ledelse vokste den amerikanske økonomien, arbeidsledigheten sank, og mange opplevde faktisk økonomisk trygghet.

Han setter amerikanske interesser først, viser vilje til å prioritere selvstendighet, og verdsetter de frihetene som mange unge ønsker mer av i hverdagen. For unge nordmenn som ser på stadig økt statlig inngripen og svekkelse av oljeindustrien med skepsis, er det et forfriskende perspektiv.

For meg handler det ikke minst om å støtte en motvekt til en kulturell og politisk utvikling jeg føler meg stadig mer fremmedgjort av.

Når man blir ignorert av en politisk klasse som virker ute av kontakt med virkeligheten og konstant preker moralsk overlegenhet, er det ikke rart at man støtter en kandidat som tør å være annerledes.

Så ja, hadde jeg bodd i USA, ville jeg ha stemt på Trump.

Radan opens the piece by complaining about "snowflakes" calling traditional masculine virtues "toxic masculinity" — or more precisely rather than "snowflake" he uses the term "krenkekomité" meaning "offense committee" — and he then claims that Trump by contrast "tells it like it is". Radan then asserts that caring about things like solidarity and the environment is "idealistic" when people "just want to make ends meet" — Trump, Radan says, is a political outsider who's taking up the fight against "the system", a breath of fresh air who's going to get things done, unlike the "left-wing moralizers"; and in so doing, Trump represents all the young men who want to go their own way without the obstacles of the state. Radan then quickly remarks on how young voters are dissatisfied with the current size of the Norwegian state.

Radan says that Trump represents for many young people "something else" — someone who will lower taxes and reduce state interference and give them economic freedom. He asserts that Trump's prioritization of the USA's national interests and his focus on energy and resource independence will create jobs and reduce the USA's reliance on foreign imports, and that it's precisely this about the former president that catches the eye of many young Norwegians, who see Norway's commitment to renewable energy and international agreements, and excessive state intervention, as a force challenging and weakening the oil industry. Many young people, according to Radan, see resource independence as decisive in an "uncertain global market". Further Radan claims that under Trump that the USA's economy grew and unemployment decreased and many were lifted into economic safety.

Radan concludes by calling Trump a "counterweight" to "cultural and political developments" that he finds himself alienated by, and that it is unsurprising that a politician who "dares to be himself" has won the support of those who feel ignored by a "political class of out-of-touch moralizers".